Mindre oppdatering Feb 2019

Etter Iron Butt, Long Distance Rider utfordring på 2000 km på 23 timer i 2018. Tanken er også en runde til Moldova og Transfaragasan passet i månedskiftet juni/juli…

Vi planlegger nå påsketur med Nurburgring som mål. Det er laget 3 ruter som dekker 1600/2000 km på 24 timer og den lange med 2500 km på under 36 timer.

Avreise 15, april.  Det er også en rute som kan utføres av lettvektere på 805 km på 12 timer.  De har ennå noen mil til ringen, men de kan ta det rolig det siste stykket.

Er du en aktiv type? Sporter litt og svetter. Går du aktivitetsturer, klatrer i fjellet, skyter dyr, har kondisjonskrevende fritid/hobby?

For meg er det mc turer som blir utfordringene. Helsa setter stopper for de mer normale aktivitetene.

Hva er en lang tur? Hva er utfordringene? Når dette opprinnelig skrives i kladd form (2012), var det lettere å gjennomføre 100 mils dager enn idag i 2017. Idag (2019) når det publiseres er det mer realistisk med 80 mils turer grunnet tettere trafikkbilde og stadig fallende fartsgrenser over hele Europa. Velger å ikke redigere for mye å tilpasse. Bare husk det under planlegging.

Dagstur på Hundre mil…som rundtur. Ukestur med dagsetapper rundt 60-100 mil.. Det er distanser som krever disiplin og erfaring for å bli gjennomført trygt. Du må ha funnet roen bak styret. En må være innstilt på avbrudd når det «butter imot». Prøv først med halvtimes pause. Bedre? Nei? Finn nærmeste hotell. Det er noe dritt å gi seg, men verre å være en del av dødsstatistikken.

Inntak av mat og drikke i balanserte mengder sikrer flyt. Bli kvitt «sutte på flaske» vaner. Kroppen klarer fint å regulere seg selv under normale omstendigheter. Ekstrem varme, mer vann. Kulde, øk kaloriinntaket. MEN IKKE ALT PÅ EN GANG i den tro at tiden er vel anvendt. Det er den ikke.

Legg opp til faste avstander/tider for etapper. Jeg foretrekker ca 15-20 mil eller 1.5 time. Bensin og benstrekk. Kanskje et par småslurker og en halv snickers på annet hvert stopp. Høres lite ut? Langkjøring er ikke så veldig krevende når du har funnet flyten og er hjemme i salen. Trår du ned for mye mat og drikke vil kroppen prioritere fordøyelsen og sløve deg ned. Alt som går inn skal ut.

Ca hver 4 de time kan det legges inn noe mer pausetid. Ikke overdriv. Hvert minutt er 1500 meter du ikke får kjørt den dagen. Mens du spiser lunsj i en time har jeg kjørt ….fra 8 til 12 mil. 2 slike pauser utgjør forskjellen på en kjøredag på 75 mil eller 100 mil.

Turen må planlegges, minst dag for dag, gjerne timen for time. Bommer du i et kryss? Ikke stopp og vurdere. Enten tar du neste…eller du vender om. Bæng that’s it. Ikke vas bort tiden. Det blir slitsomt. Kan du, så planlegg stasjon for stasjon. Der er det toalett litt enkel mat, drikke og som regel sitteplass med tak som beskytter mot regn/ sol.

Flere sammen. Da gjelder det å følge med i speil, hele tiden. Alle skal med. Å kjøre fra en kan kreve flere timer å rette opp.

Slike turer har sin sosiale funksjon når gruppen mestrer å holde sammen og finne en felles flyt og komme i mål til noenlunde riktig tid. Når en kommer frem…da har man noe å snakke om.

Beregn ALLTID ekstratid. Dersom alt går bra den dagen, et det ledig hviletid ved ankomst.

Litt fest ved ankomst? Videre neste dag? Husk at en del land har fått nullgrense for promille.

Skal du prøve deg?,

Pakk nøkternt. Det kan bli store temperaturforskjeller. Ha regntøy som eget plagg, Helst «ekte» regntøy som gir ekstra beskyttelse i kaldt vær. Pakk alt i plastposer. I nøden kan posene brukes som hansker, og holder ting tørre. 10 timer i regnvær som slår med samme hastighet som vi kjører kan sprenge enhver tetningslist.

Reise innen utvidet Europa. Mine råd…er nok ikke bedre enn det du finner du på nettsidene til NAF og NMCU, samt andre plasser……

Hva skal med…Bergningsavtale som gjelder der du skal kjøre, når mulig. NAF MC, FALCK, Forsikringstilbudet i delkaskoen osv. Gyldig Grønt Kort som forsikringsbevis. Forsikringsselskapet ordner. Bestill et par uker før. Oppdatert pass. EØS helsekort. Reiseforsikring. 3 kredittkort hvorav det ene, bankkort med Visa. Ta kopi av passets bildeside som samen med førerkortet holder til id sjekk langs veien, vanligvis.

Ha kontanter. Selv i Tyskland, Sveits,Østerrike, Frankrike….er det mange hotell som kun tar kontanter. Du treffer til og med store bensinstasjoner i Tyskland som krever kontant betaling. Kortautomater  som vi er vant med er nesten ikke å se.Vår plastverden er fjern for de fleste utenfor Norden. Og i Danmark må du enten betale kontant, eller få påplusset gebyr for å bruke kort. (dette er fortsatt situasjonen i 2017). Endret for 2018.

Sjekk de landene du skal gjennom. Det er mye rare regler. MC med tilhenger er forbudt i noen land.  Står det at du må ha briller i førerkortet? Noen land krever da at du har reservepar. Frankrike krever at du har promilletester og en i reserve…. Andre steder må du ha reservepærer. I Sveits er det straffbart å ha GPS med fotoboksvarsling.  I Østerrike er det forbudt med reservekanne med beonsin. Fri fart i Tyskland er avgrenset av 130 km/t…hvis du havner i en ulykke og har høyere fart kan du få ansvaret kun av den grunn. Du kan få bot for Gps med fotoboksvarsling i Tyskland.

Sjekk promillegrensene!

I 2017 ble det flere utfordringer av «normal standard» og en litt mer heftig.  I midten av august,  ble det en 24 timers runde. Målet var å kjøre så langt som mulig på 24 timer. Ruten var planlagt om Oslo, Ørebro, Ystad, Hirtshals.  Værmelding var sjekket, bekledning vurdert, og reserver pakket.  Var forberedt på å måtte bryte, men satset på kjørevaner og seighet.  Passasjer skulle det også være.  Så det ble 2 personer på kun en mc. Det er en heftig oppgave å sitte bakpå en Kawa ZX10R i 24 timer…bare prøv.  Startet kl 21:03 i 20 grader.  Innen en time var det falt til 16 grader….ut fra Oslo var det allerede nede i 10-12 grader.  Fra Ørje og om Ørebro, gjennom natten og helt til Jønkøping, var temperaturen godt under 10 grader…..det var vi ikke forberedt på. Det dugget og yret og visiret måtte være åpent. Farten var vår verste fiende i denne temperaturen, så det ble mange timer med 60-70 km/t i svensk steinmørke….nesten ikke biler å se.  Rett etter Jønkøping, og etter mange småstopp for å få varme, måtte vi innse at det nå gjaldt å være fornuftige, droppe km målet og komme seg velberget hjem. Litt regn var med på å fastslå at nok var nok….en liten pause på hver vår benk, så var det på’n igjen. Sving mot Gøteborg og satse på å være hjemme til samme tid som vi reiste, et døgn senere. Så fikk det bli så mange km som det ble.  Kom i rushet ved fergen til Horten, og tapte en time der.  Men, vi rakk hjem til 21:07, 4 minutter over «target» tid.  Og det ble 140 mil der vi frøs i minst 50+ mil.  Kun et måltidsstopp ble det rett utenfor Gøteborg, når vi var helt bestemt på at km jaget var slutt.  Så vi var altså på hjul i «over» 24 timer…..

Vi prøver igjen i 2018….tror vi.

Husk, at å stoppe i tide ikke er dumt, det er rett og slett det lureste du kan gjøre.

** Juli 2018…. 2000 km på 23 timer. Gjennomført

September 2018 ….Planlagt 2600 km på under 36 timer.. Denne måtte avlyses i siste øyeblikk av helsemessige årsaker.

Påsken 2019… Planlagt Grimstad til Nurburgring 2500km på under 36/24 timer.  Brudd ved Rendsburg Tyskland, helsemessig, innlagt sykehus  i en uke.

Start siste helg i juni 2019… Planlagt fra Kolding Danmark til Moldova. 2500 km på 36/24timer. Avbrudd teknisk svikt etter 140 mil i Ungarn.  Kom til Romania og der innså vi t det aldri ville latt seg gjennomføre på oppsatt tid grunnet trafikk og veiforhold den siste fjerdedelen av ruten.  Ble kjempetur likevel.  Fikk kjørt Trans Alpina passet.

Neste forsøk, forhåpentligvis i 2020, blir uten slike «hårete mål» med steder vi kjenner for lite til.  Kjører gjerne Moldova m.m., men ikke på tid.

På fergen

Avreise med Fjordline 5.sept. 0830 fra Kristiansand.

Start fra «Ranchen» (Circle X, høres ut som ranch navn fra en John Wayne film) ved Grimstad 0630 «on the dot».

1 Transalp med Bård, passe voksen

1 ZX10R med Rolf (meg selv altså) med en fot i senilen, og Lisa (min datter i giftemoden alder)

Som en ser fra turbildene, ikke overvettes mye bagasje.

På vei ut fra fergen 1100.

Det er lagt opp til småstopp ved hver bensinfylling, 15-18 mil strekninger. Ingen direkte matpauser. Bård er flink til å pakke inn varme halve pølser….som såvidt er blitt kjølige ved neste stopp…..

Og slik gikk det greit. Planen er å være fremme mellom 1900 og 2000. Avhengig av tempo og trafikk.

Som en skjønner, er det i utgangspunktet en tur med en hysterisk overtrimmet fullblodsracer, og det en oppfatter som noe traust og tregt…da gjelder det å lese videre….

Zettexx (alle gir vel hestene sine navn) har jobben med å lede, gjøre tabber, bomme på avkjørseler, og rette opp feilene. Som deltaker med største prostata og minste tank, sammen med høyest forbruk…blir også stopp styrt herfra.

Det slites med fuskende gps, så det kjøres etter skilter og litt hukommelse. For å ikke hause for mye, velger vi vei nr 13 nedover (den gamle hovedveien forbi Viborg) gjennom Danmark.  Dette er grei vei, og forsinker ikke mer enn noen få minutter. Roligere tempo og trafikk gir en avslappet etappe nesten ned til tyskegrensen. Det en taper i det ene vinner en ved en mindre bensinstopp…..tror jeg. Bårds idé, anbefales.

Her er det kanskje passende å døpe Transalpen…midlertidig. Jeg døper den herved Fjellpoteten. Rett og slett fordi det viser seg at den er utmerket til nesten alt. Så får en se om det blir stående… Navnebytte er en smal sak i dagens digitale samfunn.

Når vi nærmer oss Hamburg, og skal bytte vei og retning, har jeg valgt en avkjørsel som gir et langt strekk med forbikjøring forbudt. Der taper vi nok 20 minutter, og jeg kunne ikke huske å ha kjørt sååååå langt strekk her unntatt en gang ved større veiarbeid. På hjemturen skjønner jeg at jeg bommet på en avkjørsel… Fuske gps får skylden… viste seg å være dårlig ledning..hadde heldigvis reserve. Ellers ville jeg ikke funnet hotellet….

Zettexx trekker stadig litt i bisselet til Fjellpoteten og utfordrer komfortsonen for fart innenfor trafikkens grenser. Poteten blir ganske så varm etterhvert, og ser ut til å trives greit rundt 130 i mindre doser.  Noen smådusjer fra øvrigheter byr ikke på problemer, da vi tørker mellom regnskyllene. Temperatur gir flott kjørevær, og noe skifte til lettere antrekk gjenomføres over en lengre strekning.

Underveis blir det tydelig at vi kan få problemer med å komme frem i god tid. Stadige lange strekk med nedsatt fart, og nesten ikke en 130 grense å se….Å kjøre Tyskland idag er ganske tregt, og trafikkens struktur har endret seg. De tekster og vaser…akkurat som her.  Det er smått å se til «der ordnung» vi er vant til der.

Bård skal hente en vindskjerm ved en av Louis butikkene. Kanskje en rekker frem ikveld?  Gps virker igjen etter ledningsbyttet, så min er innstilt på båten, altså båthotellet, der vi skal. Fjellpoteten er innstilt på Louis. Berlin er STOR by. Helt uventet skilles våre veier ved en avkjørsel… Som digitale mennesker….løser det seg.

Butikken var stengt, så det måtte bli neste dag. Gjennom byen i ni tiden om kvelden, gikk veldig greit, må vende meg til å vike for syklene i høyrespeilet ved høyresving…veldig uvant. Selv om det i praksis også gjelder her, det blir liksom litt mer intenst i det miljøet.

Vel fremme, ingen Fjellpotet. Ser mottatte meldinger…han har funnet ut av det og ventes straks. No problem !

Området er litt nifst med helt nedtagget murvegg og noe bygg under riving…hvor tør vi parkere? Her er det parkering på gaten, som er greit, men trygt? Kasko og andre forsikringer gjennomtenkes…. Så går Lisa ned til resepsjonen og spør. Vi kan parkere på elvesiden av den taggede muren. Ved tråsyklene. I en helt mørk flekk… helt uten lys…. Hadde glemt igjen overtrekk, som demper tyveritaktene. Syklene måtte stå alene i mørket, ville de være der om morgenen?

Kort om parkeringen…: ingen skader. Vi kjøpte enkle overtrekk som ble brukt dag 2. Mens vi var til bespisning blåste det opp litt vind. På vei tilbake står Zettexx med rumpa bar og skjørtet flagrende. Trekket var tydeligvis blåst av. Noen hadde fanget det og knyttet det fast i bagasjebæreren  !  Helt konge !

Så må en si litt om den taggede muren. Det er en gjenstående del av Berlinmuren og taggingen er en åpen kunstutstilling. Vi bodde altså i en kunstutstilling og hadde malerier for millioner som utsikt fra rommet. Flott restaurant noen få meter borte. Vi kommer gjerne tilbake hit.

Hotellet var av det enkle slaget, i herberge klassen, men helt greit. Beliggenhet er vanskelig  å si så mye om. Berlin er en stor by, og du er langt fra ting, uansett…Til Louis butikken var det nesten 2 mil i kjørerute..Å kjøre Berlin er stop and go, så Bård var den som kjørte fordi han ville sikre at skjermen passet. Vi tok taxi…det ble dyrt.

Å sette 2 mc gubber på en benk utenfor slike butikker er å be om kredittkortmasakre… Vi vaset inn og ut i flere timer. Det ble en ny Schubert hjelm (skittdyrt), en deflektor skjerm til Zettexx (latterlig ubrukelig og dyr plastflik), En mc jekk, den er nok priset pr kilo, og litt anna skrot…som vi egentlig ikke trengte.

Stort sett greit vær, med et par regnskyll. Til slutt ble kl rundt 4…så dagen var oppbrukt.

Taxi tilbake for oss 2 og…Fjellpoteten kjører gjennom byen…og himmelen åpnet seg lenge nok til å totalt bevise at vanntette støvler ikke tåler alt.

Vel tilbake, så er det på tide med litt hvil og senere litt mat. Begynner så smått med pakking.

Matblogg må andre ta seg av, men bilder fra turen forteller litt.

Nå er det pakking, og enighet om at vi må være på veien kl 0900, Checkpoint Charlie har vi ikke rukket så det må rekkes før hjemturen starter.

0900 torsdag den 7. Sept 2017….alt på plass og kjøreklare. Det tar litt tid å finne Charlie. Gps utrygg, Google svikter da mobildatanettet roter. Men, som bildene viser, Bård, som hadde ledelsen her, fant frem til slutt. Da var hjemreisen igang.

Ut fra Berlin er slitsomt, og det blir varmt, alt for varmt i tøyet. Endelig ute av selve sentrum…så mister jeg Fjellpoteten av syne og ser noen blålys. Er det en kobling? Stopper ved slutten av et påkjørselsfelt. Sms forteller…skjerm løsnet. Kjør videre. Vi kjører til neste Autohof og venter. Det går en tid…så triller de inn. Tut og kjør ! Alt vel.

Tidsreservene er nok noe redusert, så tempo må holdes. Ikke for enhver pris…men prøve må vi. Color Line 2030…helst være der 1930.

Nå trekkes det litt til i bisselet til Fjellpoteten. Stadig oftere rundt 130 og et hakk til.

Været holder seg. Vinden ikke for ille. Bare noen få innsnevringer som må fildeles.

Men omkring Århus åpner slusene seg..og holder vei og entourage våte.

Nok sagt om regnet. Vi fusket ved å ikke ta på regntøy og betalte prisen. Det siste ligger til tørk ennå…

3+timer på fergen var helt ok…

Og vi kom velberget hjem, alle 5 (sykler og passasjerer).

Turen var helt topp. Synd vinteren nærmer seg.