Som jeg ser det / As I see it

På fergen

Avreise med Fjordline 5.sept. 0830 fra Kristiansand.

Start fra «Ranchen» (Circle X, høres ut som ranch navn fra en John Wayne film) ved Grimstad 0630 «on the dot».

1 Transalp med Bård, passe voksen

1 ZX10R med Rolf (meg selv altså) med en fot i senilen, og Lisa (min datter i giftemoden alder)

Som en ser fra turbildene, ikke overvettes mye bagasje.

På vei ut fra fergen 1100.

Det er lagt opp til småstopp ved hver bensinfylling, 15-18 mil strekninger. Ingen direkte matpauser. Bård er flink til å pakke inn varme halve pølser….som såvidt er blitt kjølige ved neste stopp…..

Og slik gikk det greit. Planen er å være fremme mellom 1900 og 2000. Avhengig av tempo og trafikk.

Som en skjønner, er det i utgangspunktet en tur med en hysterisk overtrimmet fullblodsracer, og det en oppfatter som noe traust og tregt…da gjelder det å lese videre….

Zettexx (alle gir vel hestene sine navn) har jobben med å lede, gjøre tabber, bomme på avkjørseler, og rette opp feilene. Som deltaker med største prostata og minste tank, sammen med høyest forbruk…blir også stopp styrt herfra.

Det slites med fuskende gps, så det kjøres etter skilter og litt hukommelse. For å ikke hause for mye, velger vi vei nr 13 nedover (den gamle hovedveien forbi Viborg) gjennom Danmark.  Dette er grei vei, og forsinker ikke mer enn noen få minutter. Roligere tempo og trafikk gir en avslappet etappe nesten ned til tyskegrensen. Det en taper i det ene vinner en ved en mindre bensinstopp…..tror jeg. Bårds idé, anbefales.

Her er det kanskje passende å døpe Transalpen…midlertidig. Jeg døper den herved Fjellpoteten. Rett og slett fordi det viser seg at den er utmerket til nesten alt. Så får en se om det blir stående… Navnebytte er en smal sak i dagens digitale samfunn.

Når vi nærmer oss Hamburg, og skal bytte vei og retning, har jeg valgt en avkjørsel som gir et langt strekk med forbikjøring forbudt. Der taper vi nok 20 minutter, og jeg kunne ikke huske å ha kjørt sååååå langt strekk her unntatt en gang ved større veiarbeid. På hjemturen skjønner jeg at jeg bommet på en avkjørsel… Fuske gps får skylden… viste seg å være dårlig ledning..hadde heldigvis reserve. Ellers ville jeg ikke funnet hotellet….

Zettexx trekker stadig litt i bisselet til Fjellpoteten og utfordrer komfortsonen for fart innenfor trafikkens grenser. Poteten blir ganske så varm etterhvert, og ser ut til å trives greit rundt 130 i mindre doser.  Noen smådusjer fra øvrigheter byr ikke på problemer, da vi tørker mellom regnskyllene. Temperatur gir flott kjørevær, og noe skifte til lettere antrekk gjenomføres over en lengre strekning.

Underveis blir det tydelig at vi kan få problemer med å komme frem i god tid. Stadige lange strekk med nedsatt fart, og nesten ikke en 130 grense å se….Å kjøre Tyskland idag er ganske tregt, og trafikkens struktur har endret seg. De tekster og vaser…akkurat som her.  Det er smått å se til «der ordnung» vi er vant til der.

Bård skal hente en vindskjerm ved en av Louis butikkene. Kanskje en rekker frem ikveld?  Gps virker igjen etter ledningsbyttet, så min er innstilt på båten, altså båthotellet, der vi skal. Fjellpoteten er innstilt på Louis. Berlin er STOR by. Helt uventet skilles våre veier ved en avkjørsel… Som digitale mennesker….løser det seg.

Butikken var stengt, så det måtte bli neste dag. Gjennom byen i ni tiden om kvelden, gikk veldig greit, må vende meg til å vike for syklene i høyrespeilet ved høyresving…veldig uvant. Selv om det i praksis også gjelder her, det blir liksom litt mer intenst i det miljøet.

Vel fremme, ingen Fjellpotet. Ser mottatte meldinger…han har funnet ut av det og ventes straks. No problem !

Området er litt nifst med helt nedtagget murvegg og noe bygg under riving…hvor tør vi parkere? Her er det parkering på gaten, som er greit, men trygt? Kasko og andre forsikringer gjennomtenkes…. Så går Lisa ned til resepsjonen og spør. Vi kan parkere på elvesiden av den taggede muren. Ved tråsyklene. I en helt mørk flekk… helt uten lys…. Hadde glemt igjen overtrekk, som demper tyveritaktene. Syklene måtte stå alene i mørket, ville de være der om morgenen?

Kort om parkeringen…: ingen skader. Vi kjøpte enkle overtrekk som ble brukt dag 2. Mens vi var til bespisning blåste det opp litt vind. På vei tilbake står Zettexx med rumpa bar og skjørtet flagrende. Trekket var tydeligvis blåst av. Noen hadde fanget det og knyttet det fast i bagasjebæreren  !  Helt konge !

Så må en si litt om den taggede muren. Det er en gjenstående del av Berlinmuren og taggingen er en åpen kunstutstilling. Vi bodde altså i en kunstutstilling og hadde malerier for millioner som utsikt fra rommet. Flott restaurant noen få meter borte. Vi kommer gjerne tilbake hit.

Hotellet var av det enkle slaget, i herberge klassen, men helt greit. Beliggenhet er vanskelig  å si så mye om. Berlin er en stor by, og du er langt fra ting, uansett…Til Louis butikken var det nesten 2 mil i kjørerute..Å kjøre Berlin er stop and go, så Bård var den som kjørte fordi han ville sikre at skjermen passet. Vi tok taxi…det ble dyrt.

Å sette 2 mc gubber på en benk utenfor slike butikker er å be om kredittkortmasakre… Vi vaset inn og ut i flere timer. Det ble en ny Schubert hjelm (skittdyrt), en deflektor skjerm til Zettexx (latterlig ubrukelig og dyr plastflik), En mc jekk, den er nok priset pr kilo, og litt anna skrot…som vi egentlig ikke trengte.

Stort sett greit vær, med et par regnskyll. Til slutt ble kl rundt 4…så dagen var oppbrukt.

Taxi tilbake for oss 2 og…Fjellpoteten kjører gjennom byen…og himmelen åpnet seg lenge nok til å totalt bevise at vanntette støvler ikke tåler alt.

Vel tilbake, så er det på tide med litt hvil og senere litt mat. Begynner så smått med pakking.

Matblogg må andre ta seg av, men bilder fra turen forteller litt.

Nå er det pakking, og enighet om at vi må være på veien kl 0900, Checkpoint Charlie har vi ikke rukket så det må rekkes før hjemturen starter.

0900 torsdag den 7. Sept 2017….alt på plass og kjøreklare. Det tar litt tid å finne Charlie. Gps utrygg, Google svikter da mobildatanettet roter. Men, som bildene viser, Bård, som hadde ledelsen her, fant frem til slutt. Da var hjemreisen igang.

Ut fra Berlin er slitsomt, og det blir varmt, alt for varmt i tøyet. Endelig ute av selve sentrum…så mister jeg Fjellpoteten av syne og ser noen blålys. Er det en kobling? Stopper ved slutten av et påkjørselsfelt. Sms forteller…skjerm løsnet. Kjør videre. Vi kjører til neste Autohof og venter. Det går en tid…så triller de inn. Tut og kjør ! Alt vel.

Tidsreservene er nok noe redusert, så tempo må holdes. Ikke for enhver pris…men prøve må vi. Color Line 2030…helst være der 1930.

Nå trekkes det litt til i bisselet til Fjellpoteten. Stadig oftere rundt 130 og et hakk til.

Været holder seg. Vinden ikke for ille. Bare noen få innsnevringer som må fildeles.

Men omkring Århus åpner slusene seg..og holder vei og entourage våte.

Nok sagt om regnet. Vi fusket ved å ikke ta på regntøy og betalte prisen. Det siste ligger til tørk ennå…

3+timer på fergen var helt ok…

Og vi kom velberget hjem, alle 5 (sykler og passasjerer).

Turen var helt topp. Synd vinteren nærmer seg.