Bloggnorge.com // Som jeg ser det / As I see it
Start blogg

Tanker som slår meg

Kategori: MC turer som utfordrer

MC tur som personlig utfordring.

mandag 11. september , 2017 kl. 21:14 i MC turer som utfordrer. 0 kommentarer »

Mindre oppdatering Feb 2019

Etter Iron Butt, Long Distance Rider utfordring på 2000 km på 23 timer i 2018. Tanken er også en runde til Moldova og Transfaragasan passet i månedskiftet juni/juli…

Vi planlegger nå påsketur med Nurburgring som mål. Det er laget 3 ruter som dekker 1600/2000 km på 24 timer og den lange med 2500 km på under 36 timer.

Avreise 15, april.  Det er også en rute som kan utføres av lettvektere på 805 km på 12 timer.  De har ennå noen mil til ringen, men de kan ta det rolig det siste stykket.

Er du en aktiv type? Sporter litt og svetter. Går du aktivitetsturer, klatrer i fjellet, skyter dyr, har kondisjonskrevende fritid/hobby?

For meg er det mc turer som blir utfordringene. Helsa setter stopper for de mer normale aktivitetene.

Hva er en lang tur? Hva er utfordringene? Når dette opprinnelig skrives i kladd form (2012), var det lettere å gjennomføre 100 mils dager enn idag i 2017. Idag (2019) når det publiseres er det mer realistisk med 80 mils turer grunnet tettere trafikkbilde og stadig fallende fartsgrenser over hele Europa. Velger å ikke redigere for mye å tilpasse. Bare husk det under planlegging.

Dagstur på Hundre mil…som rundtur. Ukestur med dagsetapper rundt 60-100 mil.. Det er distanser som krever disiplin og erfaring for å bli gjennomført trygt. Du må ha funnet roen bak styret. En må være innstilt på avbrudd når det «butter imot». Prøv først med halvtimes pause. Bedre? Nei? Finn nærmeste hotell. Det er noe dritt å gi seg, men verre å være en del av dødsstatistikken.

Inntak av mat og drikke i balanserte mengder sikrer flyt. Bli kvitt «sutte på flaske» vaner. Kroppen klarer fint å regulere seg selv under normale omstendigheter. Ekstrem varme, mer vann. Kulde, øk kaloriinntaket. MEN IKKE ALT PÅ EN GANG i den tro at tiden er vel anvendt. Det er den ikke.

Legg opp til faste avstander/tider for etapper. Jeg foretrekker ca 15-20 mil eller 1.5 time. Bensin og benstrekk. Kanskje et par småslurker og en halv snickers på annet hvert stopp. Høres lite ut? Langkjøring er ikke så veldig krevende når du har funnet flyten og er hjemme i salen. Trår du ned for mye mat og drikke vil kroppen prioritere fordøyelsen og sløve deg ned. Alt som går inn skal ut.

Ca hver 4 de time kan det legges inn noe mer pausetid. Ikke overdriv. Hvert minutt er 1500 meter du ikke får kjørt den dagen. Mens du spiser lunsj i en time har jeg kjørt ….fra 8 til 12 mil. 2 slike pauser utgjør forskjellen på en kjøredag på 75 mil eller 100 mil.

Turen må planlegges, minst dag for dag, gjerne timen for time. Bommer du i et kryss? Ikke stopp og vurdere. Enten tar du neste…eller du vender om. Bæng that’s it. Ikke vas bort tiden. Det blir slitsomt. Kan du, så planlegg stasjon for stasjon. Der er det toalett litt enkel mat, drikke og som regel sitteplass med tak som beskytter mot regn/ sol.

Flere sammen. Da gjelder det å følge med i speil, hele tiden. Alle skal med. Å kjøre fra en kan kreve flere timer å rette opp.

Slike turer har sin sosiale funksjon når gruppen mestrer å holde sammen og finne en felles flyt og komme i mål til noenlunde riktig tid. Når en kommer frem…da har man noe å snakke om.

Beregn ALLTID ekstratid. Dersom alt går bra den dagen, et det ledig hviletid ved ankomst.

Litt fest ved ankomst? Videre neste dag? Husk at en del land har fått nullgrense for promille.

Skal du prøve deg?,

Pakk nøkternt. Det kan bli store temperaturforskjeller. Ha regntøy som eget plagg, Helst «ekte» regntøy som gir ekstra beskyttelse i kaldt vær. Pakk alt i plastposer. I nøden kan posene brukes som hansker, og holder ting tørre. 10 timer i regnvær som slår med samme hastighet som vi kjører kan sprenge enhver tetningslist.

Reise innen utvidet Europa. Mine råd…er nok ikke bedre enn det du finner du på nettsidene til NAF og NMCU, samt andre plasser……

Hva skal med…Bergningsavtale som gjelder der du skal kjøre, når mulig. NAF MC, FALCK, Forsikringstilbudet i delkaskoen osv. Gyldig Grønt Kort som forsikringsbevis. Forsikringsselskapet ordner. Bestill et par uker før. Oppdatert pass. EØS helsekort. Reiseforsikring. 3 kredittkort hvorav det ene, bankkort med Visa. Ta kopi av passets bildeside som samen med førerkortet holder til id sjekk langs veien, vanligvis.

Ha kontanter. Selv i Tyskland, Sveits,Østerrike, Frankrike….er det mange hotell som kun tar kontanter. Du treffer til og med store bensinstasjoner i Tyskland som krever kontant betaling. Kortautomater  som vi er vant med er nesten ikke å se.Vår plastverden er fjern for de fleste utenfor Norden. Og i Danmark må du enten betale kontant, eller få påplusset gebyr for å bruke kort. (dette er fortsatt situasjonen i 2017). Endret for 2018.

Sjekk de landene du skal gjennom. Det er mye rare regler. MC med tilhenger er forbudt i noen land.  Står det at du må ha briller i førerkortet? Noen land krever da at du har reservepar. Frankrike krever at du har promilletester og en i reserve…. Andre steder må du ha reservepærer. I Sveits er det straffbart å ha GPS med fotoboksvarsling.  I Østerrike er det forbudt med reservekanne med beonsin. Fri fart i Tyskland er avgrenset av 130 km/t…hvis du havner i en ulykke og har høyere fart kan du få ansvaret kun av den grunn. Du kan få bot for Gps med fotoboksvarsling i Tyskland.

 

Sjekk promillegrensene!

I 2017 ble det flere utfordringer av «normal standard» og en litt mer heftig.  I midten av august,  ble det en 24 timers runde. Målet var å kjøre så langt som mulig på 24 timer. Ruten var planlagt om Oslo, Ørebro, Ystad, Hirtshals.  Værmelding var sjekket, bekledning vurdert, og reserver pakket.  Var forberedt på å måtte bryte, men satset på kjørevaner og seighet.  Passasjer skulle det også være.  Så det ble 2 personer på kun en mc. Det er en heftig oppgave å sitte bakpå en Kawa ZX10R i 24 timer…bare prøv.  Startet kl 21:03 i 20 grader.  Innen en time var det falt til 16 grader….ut fra Oslo var det allerede nede i 10-12 grader.  Fra Ørje og om Ørebro, gjennom natten og helt til Jønkøping, var temperaturen godt under 10 grader…..det var vi ikke forberedt på. Det dugget og yret og visiret måtte være åpent. Farten var vår verste fiende i denne temperaturen, så det ble mange timer med 60-70 km/t i svensk steinmørke….nesten ikke biler å se.  Rett etter Jønkøping, og etter mange småstopp for å få varme, måtte vi innse at det nå gjaldt å være fornuftige, droppe km målet og komme seg velberget hjem. Litt regn var med på å fastslå at nok var nok….en liten pause på hver vår benk, så var det på’n igjen. Sving mot Gøteborg og satse på å være hjemme til samme tid som vi reiste, et døgn senere. Så fikk det bli så mange km som det ble.  Kom i rushet ved fergen til Horten, og tapte en time der.  Men, vi rakk hjem til 21:07, 4 minutter over «target» tid.  Og det ble 140 mil der vi frøs i minst 50+ mil.  Kun et måltidsstopp ble det rett utenfor Gøteborg, når vi var helt bestemt på at km jaget var slutt.  Så vi var altså på hjul i «over» 24 timer…..

Vi prøver igjen i 2018….tror vi.

Husk, at å stoppe i tide ikke er dumt, det er rett og slett det lureste du kan gjøre.

** Juli 2018…. 2000 km på 23 timer. Gjennomført

September 2018 ….Planlagt 2600 km på under 36 timer.. Denne måtte avlyses i siste øyeblikk av helsemessige årsaker.

Påsken 2019… Planlagt Grimstad til Nurburgring 2500km på under 36/24 timer.  Brudd ved Rendsburg Tyskland, helsemessig, innlagt sykehus  i en uke.

Start siste helg i juni 2019… Planlagt fra Kolding Danmark til Moldova. 2500 km på 36/24timer. Avbrudd teknisk svikt etter 140 mil i Ungarn.  Kom til Romania og der innså vi t det aldri ville latt seg gjennomføre på oppsatt tid grunnet trafikk og veiforhold den siste fjerdedelen av ruten.  Ble kjempetur likevel.  Fikk kjørt Trans Alpina passet.

Neste forsøk, forhåpentligvis i 2020, blir uten slike «hårete mål» med steder vi kjenner for lite til.  Kjører gjerne Moldova m.m., men ikke på tid.

T/R Checkpoint Charlie sept. 2017

lørdag 9. september , 2017 kl. 16:30 i MC turer som utfordrer. 0 kommentarer »

På fergen

 

Avreise med Fjordline 5.sept. 0830 fra Kristiansand.

Start fra «Ranchen» (Circle X, høres ut som ranch navn fra en John Wayne film) ved Grimstad 0630 «on the dot».

1 Transalp med Bård, passe voksen

1 ZX10R med Rolf (meg selv altså) med en fot i senilen, og Lisa (min datter i giftemoden alder)

Som en ser fra turbildene, ikke overvettes mye bagasje.

På vei ut fra fergen 1100.

Det er lagt opp til småstopp ved hver bensinfylling, 15-18 mil strekninger. Ingen direkte matpauser. Bård er flink til å pakke inn varme halve pølser….som såvidt er blitt kjølige ved neste stopp…..

Og slik gikk det greit. Planen er å være fremme mellom 1900 og 2000. Avhengig av tempo og trafikk.

Som en skjønner, er det i utgangspunktet en tur med en hysterisk overtrimmet fullblodsracer, og det en oppfatter som noe traust og tregt…da gjelder det å lese videre….

Zettexx (alle gir vel hestene sine navn) har jobben med å lede, gjøre tabber, bomme på avkjørseler, og rette opp feilene. Som deltaker med største prostata og minste tank, sammen med høyest forbruk…blir også stopp styrt herfra.

Det slites med fuskende gps, så det kjøres etter skilter og litt hukommelse. For å ikke hause for mye, velger vi vei nr 13 nedover (den gamle hovedveien forbi Viborg) gjennom Danmark.  Dette er grei vei, og forsinker ikke mer enn noen få minutter. Roligere tempo og trafikk gir en avslappet etappe nesten ned til tyskegrensen. Det en taper i det ene vinner en ved en mindre bensinstopp…..tror jeg. Bårds idé, anbefales.

Her er det kanskje passende å døpe Transalpen…midlertidig. Jeg døper den herved Fjellpoteten. Rett og slett fordi det viser seg at den er utmerket til nesten alt. Så får en se om det blir stående… Navnebytte er en smal sak i dagens digitale samfunn.

Når vi nærmer oss Hamburg, og skal bytte vei og retning, har jeg valgt en avkjørsel som gir et langt strekk med forbikjøring forbudt. Der taper vi nok 20 minutter, og jeg kunne ikke huske å ha kjørt sååååå langt strekk her unntatt en gang ved større veiarbeid. På hjemturen skjønner jeg at jeg bommet på en avkjørsel… Fuske gps får skylden… viste seg å være dårlig ledning..hadde heldigvis reserve. Ellers ville jeg ikke funnet hotellet….

Zettexx trekker stadig litt i bisselet til Fjellpoteten og utfordrer komfortsonen for fart innenfor trafikkens grenser. Poteten blir ganske så varm etterhvert, og ser ut til å trives greit rundt 130 i mindre doser.  Noen smådusjer fra øvrigheter byr ikke på problemer, da vi tørker mellom regnskyllene. Temperatur gir flott kjørevær, og noe skifte til lettere antrekk gjenomføres over en lengre strekning.

Underveis blir det tydelig at vi kan få problemer med å komme frem i god tid. Stadige lange strekk med nedsatt fart, og nesten ikke en 130 grense å se….Å kjøre Tyskland idag er ganske tregt, og trafikkens struktur har endret seg. De tekster og vaser…akkurat som her.  Det er smått å se til «der ordnung» vi er vant til der.

Bård skal hente en vindskjerm ved en av Louis butikkene. Kanskje en rekker frem ikveld?  Gps virker igjen etter ledningsbyttet, så min er innstilt på båten, altså båthotellet, der vi skal. Fjellpoteten er innstilt på Louis. Berlin er STOR by. Helt uventet skilles våre veier ved en avkjørsel… Som digitale mennesker….løser det seg.

Butikken var stengt, så det måtte bli neste dag. Gjennom byen i ni tiden om kvelden, gikk veldig greit, må vende meg til å vike for syklene i høyrespeilet ved høyresving…veldig uvant. Selv om det i praksis også gjelder her, det blir liksom litt mer intenst i det miljøet.

Vel fremme, ingen Fjellpotet. Ser mottatte meldinger…han har funnet ut av det og ventes straks. No problem !

Området er litt nifst med helt nedtagget murvegg og noe bygg under riving…hvor tør vi parkere? Her er det parkering på gaten, som er greit, men trygt? Kasko og andre forsikringer gjennomtenkes…. Så går Lisa ned til resepsjonen og spør. Vi kan parkere på elvesiden av den taggede muren. Ved tråsyklene. I en helt mørk flekk… helt uten lys…. Hadde glemt igjen overtrekk, som demper tyveritaktene. Syklene måtte stå alene i mørket, ville de være der om morgenen?

Kort om parkeringen…: ingen skader. Vi kjøpte enkle overtrekk som ble brukt dag 2. Mens vi var til bespisning blåste det opp litt vind. På vei tilbake står Zettexx med rumpa bar og skjørtet flagrende. Trekket var tydeligvis blåst av. Noen hadde fanget det og knyttet det fast i bagasjebæreren  !  Helt konge !

Så må en si litt om den taggede muren. Det er en gjenstående del av Berlinmuren og taggingen er en åpen kunstutstilling. Vi bodde altså i en kunstutstilling og hadde malerier for millioner som utsikt fra rommet. Flott restaurant noen få meter borte. Vi kommer gjerne tilbake hit.

Hotellet var av det enkle slaget, i herberge klassen, men helt greit. Beliggenhet er vanskelig  å si så mye om. Berlin er en stor by, og du er langt fra ting, uansett…Til Louis butikken var det nesten 2 mil i kjørerute..Å kjøre Berlin er stop and go, så Bård var den som kjørte fordi han ville sikre at skjermen passet. Vi tok taxi…det ble dyrt.

Å sette 2 mc gubber på en benk utenfor slike butikker er å be om kredittkortmasakre… Vi vaset inn og ut i flere timer. Det ble en ny Schubert hjelm (skittdyrt), en deflektor skjerm til Zettexx (latterlig ubrukelig og dyr plastflik), En mc jekk, den er nok priset pr kilo, og litt anna skrot…som vi egentlig ikke trengte.

Stort sett greit vær, med et par regnskyll. Til slutt ble kl rundt 4…så dagen var oppbrukt.

Taxi tilbake for oss 2 og…Fjellpoteten kjører gjennom byen…og himmelen åpnet seg lenge nok til å totalt bevise at vanntette støvler ikke tåler alt.

Vel tilbake, så er det på tide med litt hvil og senere litt mat. Begynner så smått med pakking.

Matblogg må andre ta seg av, men bilder fra turen forteller litt.

Nå er det pakking, og enighet om at vi må være på veien kl 0900, Checkpoint Charlie har vi ikke rukket så det må rekkes før hjemturen starter.

0900 torsdag den 7. Sept 2017….alt på plass og kjøreklare. Det tar litt tid å finne Charlie. Gps utrygg, Google svikter da mobildatanettet roter. Men, som bildene viser, Bård, som hadde ledelsen her, fant frem til slutt. Da var hjemreisen igang.

Ut fra Berlin er slitsomt, og det blir varmt, alt for varmt i tøyet. Endelig ute av selve sentrum…så mister jeg Fjellpoteten av syne og ser noen blålys. Er det en kobling? Stopper ved slutten av et påkjørselsfelt. Sms forteller…skjerm løsnet. Kjør videre. Vi kjører til neste Autohof og venter. Det går en tid…så triller de inn. Tut og kjør ! Alt vel.

Tidsreservene er nok noe redusert, så tempo må holdes. Ikke for enhver pris…men prøve må vi. Color Line 2030…helst være der 1930.

Nå trekkes det litt til i bisselet til Fjellpoteten. Stadig oftere rundt 130 og et hakk til.

Været holder seg. Vinden ikke for ille. Bare noen få innsnevringer som må fildeles.

Men omkring Århus åpner slusene seg..og holder vei og entourage våte.

Nok sagt om regnet. Vi fusket ved å ikke ta på regntøy og betalte prisen. Det siste ligger til tørk ennå…

3+timer på fergen var helt ok…

Og vi kom velberget hjem, alle 5 (sykler og passasjerer).

Turen var helt topp. Synd vinteren nærmer seg.

MC- ukentlig fellestur for alle

onsdag 15. mars , 2017 kl. 09:04 i MC turer som utfordrer, Ukategorisert. 0 kommentarer »

Fellestur – for alle

Arvid Bjerkholt i Arendal hadde tidligere noen gode råd for fellesturer, og hvordan få mest mulig ut av dem. Finner ikke det oppsettet, men drister meg utpå med en ”ny” utgave etter en liten innledning.

En fellestur er egentlig en samling av selvstendige opplevelser.

 

Beklageligvis blir fellesturene i stadig større grad en arena der erfaringsfattige førere setter parameterne. Det er feil å se på fellesturene som opplæringsarena og tro at «alle er med». Det forundrer meg stadig at dette ikke er oppe i dagen. De som trenger kjøreøvelse må øve mer på egenhånd. Hvis ikke så vil denne gruppen ikke tilføre noe, fordi den alltid holdes igjen av uerfarne. Det blir da ingen progresjon eller utvikling.

Penneføreren ( beklager at teksten ikke er kjønnsnøytralt, men det tok for mye plass).

Jeg prøver å skrive dette med et blikk rettet mot flest mulig. Til tross for å være relativt erfaren som mc-fører ( siden 1968) på mye rart av kjøretøy, måtte jeg ta det vanlige avbruddet i karrieren i et par tiår. Dersom en ser bort fra noen tilfeldige turer i 20 år, var jeg helt borte fra mc fra 1978-2001. Begynte så på nytt i 2001 med en 1996 Dnepr med sidevogn, så en 1977 GoldWing, til min nylig solgte Spaghettiræser ( Aprilia 1000). Høsten 2016 crashet jeg med en elg på en nykjøpt Kawasaki ZX10R (bruktkjøp).  Før jeg var ute av sengen hadde jeg fått erstattet den med en 2009 ZX10R, som måtte bli stående hos selger til jeg fikk hentet den i Julen.  Jeg kan trygt si at hver og en har sin personlighet og stiller krav til føreren.  Spaghettiræseren var hos meg i 11 år og 150.000 km… den passet meg helt flott på alle måter. Men, ved denne ”restarten” var det en helt annen verden enn den jeg avsluttet med. Veier, teknisk nivå, toppfart, akselerasjon. Og la oss ikke glemme bremser. Når jeg kom til Aprilia’n var det å bremse blitt gøy…. Det forandret hele kjøreturen. Nå var det slutt på å planlegge nedbremsing. Det var bare noe man gjorde, helt udramatisk. Men det gikk nesten en hel sesong og nesten 15000 km før jeg torde dra på mer enn for halv maskin. Nå er det rundt 100000 siden, og ikke lenger et problem…. Denne historikken er bakgrunnen for disse betraktninger, som en kan like, eller ikke like.

1
Først må en belyse formålet med turen og teksten. Senior MC og samarbeidende klubber har som mål å stå for trygg kjøring og hyggelig samvær. Det skal være en klubb for alle ( med visse aldersgrenser). Enhver mc med eier skal kunne føle seg vel i fellesskapet. Vi skal være verken sidrompa eller råskinn. Veivalg og kjøremål skal være noe som alle medlemmer og interesserte kan føle seg vel med.

For å få dette til må en akseptere litt barneskolematematikk, og tenke ”Fellesnevner”. Dersom en ser på syklene i klubben så består de av Grusere, Cruisere, Høypotente Rusere, Laid Back Turistmaskiner, Landeveis-støvere, Autobahn Travere osv… Alle har de sine ønsker og naturlige behov. Når man så kobler dette til alle personlighetene som sitter i salene, blir det ganske komplisert å få noe der alle kan si¸ ” Dette var jo helt topp”. Det må vi få til på det sosiale plan. For å ha noe å snakke om, kan turen være en sosial happening der vi bare kjører litt og snakker mye,, eller en kjøretur som blir samtaleemnet.

2
Virkemidlene blir stadig diskutert, og det er viktig at det er høyde til.  At det fortsetter å være tema er bra, det viser at en i utgangspunktet har en bredde i medlemsmassen. Den dagen alle er enige, er vi blitt like.

I diskusjonene brukes det til tider uttrykk som er lite dekkende. En snakker om de med mer og mindre erfaring og rutine. Selv om dette kan være viktige begrep, er det ofte andre faktorer som er mer vesentlige. Å inneha mer erfaring og rutine, betyr ikke nødvendigvis at en liker å kjøre fort. Det kan like godt være at lang erfaring er god grunn for å kjøre senere. Erfaring og rutine vil ofte være viktig når en snakker om distanse. Skal du kjøre langt, er det nødvendig å være ”hjemme i salen”. Kjørerutine er viktig for ikke å slite seg ut med usikkerhet over lang tid. På våre onsdagsturer er det ofte på kjente veier, for de fleste. Men, for de som er mindre kjent kan en rolig tur oppleves som halsbrekkende.

En runde på ”Rally Åmli” i fullt lovlig hastighet, med en low-rider kan være skremmende. Den samme turen kan virke søvndyssende med en ”Høypotent Ruser” eller en topp moderne ”Gruser”. Den samme sjåføren får altså en helt annen opplevelse, helt uten hensyn til erfaring og rutine. Å si at det er noe jeg vet, er vel litt for bastant, men det er noe jeg selv har følt. Etter en Fyresdal-tur med en gammel Goldwing, var jeg helt svett og nesten lammet av skrekk, mens de andre rundt meg klagde på at det gikk så sent. Samme tur med neste sykkel , Apriliaen, ja, da forsto jeg hvor rolig turen faktisk hadde vært. Årstid og årets erfaring er også noe en må ta hensyn til. Det jeg opplever som skremmende i mai, blir som å streke med bena i august.

Her er ”rustløsing” og veigrep nøkkelordene.

3
Det er ofte at noen ønsker seg ”litt grus” underveis. Med en sammensatt gruppe av tilfeldige mc, kan dette være ganske hasardiøst. En grustur alene eller med en kompis er ofte ok. Men, det er mange som føler seg veldig usikre. På tur med et par Grusere, så var jeg med min Spaghettiræser, helt akterutseilt. Der de spoler av gårde i fartsgrensen, må jeg nærmest støtte med beina på rett strekk. Det har noe med sykkel å gjøre, og mye med dekkene å gjøre. Til slutt har det mest med meg å gjøre. Jeg synes det er helt topp på grusvei i 15 km/t, eller parkert. Men fortere enn det vil jeg ikke. Jeg er sikkert ikke alene om å føle det slik. Vi vil så gjerne, men verken kropp, hjul eller sinn vil være med. For fort på grus, med feil sykkel og sjåfør, det gir stivt blikk, stive muskler, stiv kjørestil, men lammelser i andre viktige deler. Men, du verden så moro det er å se på dem som kan det.

For at veivalget skal gi best utbytte for flest mulig, må en ta hensyn til slike ting også.

4
Underveis skal en også ta hensyn til den trafikken vi omgir oss med. Vi skal være hensynsfulle og ikke til hinder for annen trafikk. Hva betyr nå det ???

”Fil-deling” – nå snakker vi ikke om å laste ned musikk fra internett. Å dele et kjørefelt mellom flere kjøretøy er tillatt i Norge ( dersom ikke annet er opplyst), ikke i alle land. Vi har derfor i prinsippet lov til å dele vår fil med en bil mens vi kjører forbi, med eller uten motgående trafikk. Ikke gjør det når det kjøres i gruppe/kolonne. Vi er mange som ikke vil det, uansett hvor fort vi måtte kjøre ellers. Noen ligger i kilometervis mellom kjørefeltene. Bilene blir forbannet, og mange i kolonnen sier takk for seg. Da har en oppnådd 2 uønskede resultater.

Når man har kjørt forbi- HUSK å holde farten så lenge at det blir plass til nestemann bak deg… ellers kan han havne i virkelig crunch.

Å dele kjørefeltet med flere sykler i en rekke, ser en ofte. Det kan være fornuftig. Man kjører ”annen-hvert” høyre og venstre i kjørebanen. Ved oversiktlige veier uten kryss går dette som oftest veldig bra, men likevel farlig.

MEN. Det krever årvåkenhet. Syklene må holde avstand. Både til sidene og til de foran. Nå er kjørefeltet plutselig halvert. Det er som å kjøre nedover gangfeltet. Ikke alle føler seg vel med så lite arbeidsområde. Jeg må innrømme at jeg helst vil ha den plassen selv, Da skal man la være. Selv om en ligger mitt i kolonnen, er det lov å kreve sin plass. Hold midt i kjørebanen, da vil de bak deg oppfatte poenget. I svinger må en huske at syklene legges og opptar opptil 2 meter i bredde med en liten margin. Ikke klink hjelmen i sidemannens kne. Det er ikke bra…. Det kan også være at forankjørende bremser litt. Med noen mc er motorbremsen så kraftig at de bak får ingen varsel om hva som skjer. På min Aprilia måtte jeg lære meg å «blafre» litt med bremselyset, fordi motorbremse ofte var det eneste som trengtes, og da bli fartsreduksjonen brutal for dem bak.

5
”Kolonne-kultur” – etter at en har funnet sin plass i kolonnen, må kolonnen finne sin plass i trafikken. Annen trafikk skal ikke skremmes eller hindres. Ikke kjør forbi i gruppe med full vridning, det kan skremme vannet av folk. Mange moderne biler har begrenset sikt bakover. De ser et par tre mc bak seg. Blinker inn høflig til høyre, og så kommer det et tordenvær av brøl fra 40 åpne rør. Tja… vi kan vel tenke oss samtaleemnet etter det. Pass på trafikken bak. De skal gis anledning til å komme forbi oss også. Selv om gruppen kjører det de føler er maks, så har de bak en annen oppfatning. En mc kolonne er som en rød klut for noen. Bryt opp i mindre grupper, og slipp bilene frem i etapper. Vi har den generelle regelen om 3 sekunder mellom kjøretøyene i samme fil. Å kjøre forbi en gruppe med 5 mc er som å passere en hel semitrailer. Litt bedre sikt, men dog…. En kolonne på 10 blir verre enn 3 vogntog hvis det ikke er gjort en omgruppering der en tar hensyn til det.

Dersom en kjører for tett, og noe skjer…. Ikke har vi plass til høyre, venstre foran eller bak. Det er kun flaks som forhindrer den store ulykken.  Kjører vi i kolonne i vanlige landeveis fart, sving etter sving, så vet vi at det til slutte vil bli til ei mølje….

6
”Kø-kulturen” – noen betegner kolonnekjøringen som å kjøre i kø. Sikkert ikke så dum betegnelse. Første gang jeg tok førerkort (50 år siden) var det normalt å ta noen teoritimer. Her messet mannen om hvor viktig det var å passe på idioten bak. Den foran kan du holde avstand til, men han bak har du ingen kontroll over. Nå skal jeg droppe idiotutrykket, for det gjelder en annen sak. Men, tanken er delvis den samme. Kolonnen skal komme frem samtidig. Ingen skal bli hengende igjen. For å få det til, må vi passe farten til den som er BAK oss. Alt for ofte blir en opphengt i å følge ham foran. Da vil farten øke hele tiden, hvis ikke lederen er virkelig rutinert i oppgaven. Regelen er som i spionverdenen, ikke gå fra kompisen. Ikke kjør fra sykkelen bak. Hvis alle passer dette, vil ingen bli forlatt. Tempoet vil som oftest jevne seg ut etter et par kilometer og alle vil få det så bra.

7
Hva skal man gjøre ved turens begynnelse, hvis man har noe ansvar for gjennomføringen ?

Noen har masse sosiale ferdigheter og tar en hilserunde, hvilket de fleste synes er svært hyggelig. Da jeg er svak på dette punktet, passer jeg dårlig som turleder. På denne runden kan det være viktig å gjøre seg opp en mening om gruppen som kolonne. Er det en del low-riders, store tunge cruisere ? Er det tegn til noen som kan ha behov for å kjøre sammen med en med større erfaring eller er mer kjent på ruten? Passer dagens valgte tur til denne gjengen ? Som oftest går dette helt bra, men det kan godt være at dagsturen er såpass lang at en må tenke seg litt om med planleggingen. Tenker da med gru på å være leder for en gruppe med bl.a. 2 GoldWing 1800, et par Ninja, en GS1200, osv. Å ta en slik gruppe over Reddal mot Birkeland på distriktets dårligste grusvei ville være katastrofe. Det er flere måter å komme til Rom på, Birkeland også, og det hadde jeg snakket med deltakerne om. Vær og andre forhold kan også avstedkomme en endring i rutevalg før avreise.

8
Orienter om kjøreruten. Hvis noen er usikker, kan de henge seg på en ”fadder”. Da er en sikker på at alle kommer frem. Usikkerheten kan skyldes ny mc, ukjent rute, uvant med kolonnekjøring, eller annet som jeg ikke kommer på her og nå. Når jeg nærmer meg slutten på dekkene, vil jeg helst ikke følge gruppen. På lengre turer er det viktig å bli enige om pauser og stoppesteder. Ikke alle har selskapsblære.

Når en har bestemt seg, gi beskjed til dem som blir med. Her er det igjen snakk om å vurdere sitt publikum. ”Vi tar om Senumstad” på vei til Oggevatn. For mange er det like greit å snakke fransk.

Det høres jo greit ut, men skal de om Froland tro? Eller om Grimstad og Skiftenes. Kanskje om Lillesand og Birkeland… Hvor er egentlig Oggevatn ? Hvor er Senumstad ? Hvor langt er det ?

Hver tur har sin sjarm ,og mange er det som ikke kan de enkelte rutene frem til målet. Hver rute setter krav til sjåfør og redskap. Med blandet forsamling og gjerne litt nye, ta om Lillesand. Med noe mer erfarne og mer samstemte mc – om Froland og Senumstad. Mer trenet gruppe – da er det om Vegusdal. Av egen erfaring vet jeg at de første turene til Ogge, over Vegusdal kan virkelig kreve sin man. Hver eneste sving er krappere enn en trodde, og alle slettene smalere. Det er sand i vegkanten, og bark fra tømmerslep i vegbanen. Og de som er kjente kjører som om det er en privat racerbane. Det er ikke sikkert det går så fort, men når man er ukjent, vil enhver fornuftig man få den følelsen.

For mange, og jeg var blant dem, var de første turene til Oggevatn knallharde. Jeg ble forbikjørt av alle gruppene. Startet gjerne en time før, for å få tid nok til å komme frem. På vei tilbake var jeg for feig til å henge på noen andre. Slik var det faktisk til langt ut på den andre sesongen. Etter å ha påført Gullvingen rundt 50000 km, hadde jeg mot til å henge meg på. Så vidt. Mange mil i ensomhet hadde gitt relativt god erfaring, men fremdeles syntes jeg det var hasardiøst. Jeg var blitt ganske god på langtur, men denne kolonnekjøringen var nifs. Jeg har fortsatt litt skrekken for det. Det er sikkert flere som har kjørt bak meg som helst ville vært foran. Men, jeg skal heller ikke utgi meg for å være den beste føreren i distriktet.

9
Ankomst. Vel fremme er det tid for prat og hygge. Det er her vi kan strekke strikket langt, og tøye sannheten til det ugjenkjennelige. Det viktigste er ikke om det er sant, men om det er godt ”jugd”. Mang en mc venn har en truffet, og hva de driver med har jeg ikke peiling på. Det er liksom ikke viktig her i denne settingen. Hver eneste sving og nedbremsing har gitt oss selvstendige opplevelser og inntrykk. Å være alene, i fellesskap er helt flott. Det er jo den friheten mc dreier seg om. Her kan vi le av oss selv, og overdrive egne tabber eller seier for den saks skyld. Alle tar det som det er, personlige opplevelser som en ønsker å dele.

Hvis nå alle er kommet frem, så er jo turen kun halvgjort.

10
Hjemturen. Prøv å få samlet de som ble med fra starten, eller få forsikring om at de tar seg hjem selv. Få satt et mål før en kjører. Noen skal på Nottos, noen på kanalplassen osv. Faktisk er det ikke alle som er glad i å rulle inn i disse gruppene alene. Hvis det er snakk om flere grupper, la dem få vite om hverandre.
Ved veis ende, er vi endelig i mål, hvis alle har kommet frem…..

Velkommen på neste tur.

”Turvettregler”
1 Bli enige om målet og kjøreruten. Pass på at turen passer til deltakerne.
2 Avpass avstand mellom syklene og fart til gruppens antall og muligheter, med hensyn til mc, erfaring og kjennskap til ruten.
3 Det er ikke nødvendigvis riktig å holde jevn fart. Ikke alle førere og sykler egner seg til samme fart i svinger som på sletten. Ikke alle har like gode bremser.
4 Hold avstand. Pass farten. Vis kolonnekultur med hensyn til andre trafikanter langs veien.
5 Pass på sykkelen bak deg. Hvis alle gjør det vil ingen bli frakjørt. Det blir som et kjede med mange ledd. Det kan rykke og rasle, men det bryter ikke.
6 De med mc som har mye motorbremseffekt, husk å varsle med bremselyset så de bak forstår hva som skjer.
7 Ikke gå ut av kolonnen uten at beskjed blir gitt til nestemann. Det kan være nødvendig å snu uten at hele gruppen skal stoppe opp og lure på hvor du ble av. ( har gjort den tabben selv, og det var ikke greit for de andre).
8 Ha en plan for ”Kompis-kjøring” for de som kan ha nytte av det, selv om de ikke har direkte behov.
9 Tenk på bensin og pauser. Start med full tank og tom blære.
10 Fellesturen er en samling der selvstendige opplevelser blir felles. Husk at andre også skal få sine egne opplevelser.

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "Som jeg ser det / As I see it" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.