NMCU har nå utgitt Full Kontroll på Youtube.

Men ikke alt er like lett å godta..

I sekvenser om kjøring i grupper…

Dersom en ser nøye etter på det klippet i FullKontroll filmen, så ser en strikkeffekten.

Se hvor lite plass den enkelte mc har. Denne sekvensen er stikk i strid med klippet der de viser viktigheten av godt sporvalg.

Det skal være 3 sekunder avstand. Det betyr at ved hver sving må de første gi litt på og resten må slakke litt av, ellers kjører de med for liten avstand. Dette sier seg selv. Når 2 parallelle rekker skal flettes til en må noe gi etter.

Dette går greit med en liten gruppe. Større gruppe, mer press. Hvis du har 15 mc som skal veksle på den måten på svingete mc veier…blir det masse bremselys og høy fart i siste del av gruppen. Dette gjelder uansett hvor jevnt lederen kjører.

Det er akkurat det samme som skjer ved vanlige innsnevringer og påkjørselsfelt.

Skal du ha 2 pølser i ett brød, blir det mye sennep i barten…

Men det er klart anledninger der dette er greit. Som kjøreopplevelse? Tvangstrøye.

Eller har fysikerne funnet en løsning der flere gjenstander kan dele samme «rom» uten å oppta mer volume?

Hvor mye plass krever en slik kolonne, egentlig..?

Når turene kjøres etter dette mønsteret, så følger jeg med. Syntes turgleden helt drepes av dette. Som å ta en skogstur i stram marsjtakt med full oppakning. Og som oftest skreller jeg av ved første pausestopp.

Når en kjører i slike grupper er det ganske store tall å forholde seg til.

En liten gruppe på 5 er greit. Men hva med en gruppe på 20 ?

Noen som har regnet på dette og tenkt over hvilken krav som stilles for å holde nødvendig avstand?

La oss nå si at 20 stk stiller opp ved kiosken en onsdag. De starter med litt rotete kjøring ut av sentrum og kommer seg endelig ut på hovedvei.

Her skal de 20 rydde seg til å bli 2 rekker på 10. Farten de skal prøve å holde er 80 km/t. Hvor lang blir denne rekken hvis de skal holde den teite 3 sekunders regelen som alle messer om, også NMCU i Full Kontroll filmen. Der burde de gitt klar beskjed om at grensen bør gå ved små grupper på 5 mc.

I FK (Full kontroll filmen) er de klare på at sikker avstand skal holdes og det er 3 sek. I følgende regnestykke runder jeg nedover konsekvent for å ikke skremme totalt vannet av meg selv og andre. Så effektiv avstand i svinger blir nærmere 2 sek enn 3. Har vært med på en del fellesturer der det var snaut 3 meter, glem sekundene….Kunne kjenne middagslukten av ham foran…

Ved 80 km/t = 22 m/ sek. 3 sek = 60 + mtr.

Ved 20 mc i 2 rekker = 2 rekker på 600 meter ( skitt, virkelig så lang rekke …???)

Som skal bli til en rekke på 1200 meter i hver sving, og trekke seg sammen igjen til det halve etter neste. (Wow det var litt av en køfanger !)

Husk at vi her forflytter oss 1,3 km hvert minutt.

Vi er ofte 15-25 her oss meg i finværet. Og det er sikkert… så lang rekke som 2 * 600 m er det aldri. Altså, kjører vi alt for nærme.

Skal vi klare å flette inn og ut hele tiden setter det krav til en streng disiplin og øvelse. Den midterste må holde farten mens de bak må slakke av for å slippe inn sykler foran seg og de foran må gi på for å slippe andre inn bak seg. Etter svingen er det omvendt, mens han i midten må holde stabil fart… vanskelig ? Egentlig ikke, men det krever som sagt disiplin og øvelse. Dette kommer av seg selv ved en mindre gruppe, men blir til eder og galle i større grupper. De bak må først knall bremse og så kjøre som gale for å holde følge., og de foran klager på at de bak ikke holde følge….

Hvis førstemann holder farten, uten å tilpasse farten for å styre «slangen», kan de bety at de bakerste presses til å ta igjen 500-600 på hver slette…. Det blir fort en fart langt opp i lappelandet…

Hvor mye må jeg øke farten for å ta igjen gjengen med 500 meter, eller tenkt litt annerledes.

Jeg tar sjansen på å kjøre i 90, altså ca 10% ( satser på litt tilpasning og avrunding her) mer enn fartsgrensen og gjengen.

De beveger seg 22 m/s. Da må jeg bevege meg litt over 24 m/s. La oss si 25 m/s for å runde litt opp denne gang. Skal ta igjen 500 meter.

Tar innpå med 3 m/s. Da må jeg holde 90 i 167 sekunder, altså ca 3 minutter. 167 sekunder * 25 m/s blir til …..(trommevirvel her…. ) Ok, ikke så galt.

Men, regnet du på det ? Altså … for å ta det igjen.. vi må kjøre i 3 minutter i 90 for å nå igjen gjengen. Og da trenger vi altså en slette på ? DEN MÅ VÆRE FIREOGENHALV KILOMETER LANG….. Men, er den sletten så lang….. for hver gang jeg ikke rekker det, blir jeg liggende lengre bak og får mer å ta igjen.

På svingete vei kan dette fort bli til halsbrekkende hastigheter som er helt uforenlige med en slik kolonnekjøring. Og la det være sagt at jeg ikke er en «wimp» (pyse) i slike sammenheng, men det må da f.. være måte på. Å knalle ut blant elg og rev med grus i veibanen i opp mot 120 for å ta igjen… nei vet du hva, det får være måte på. For så å bråbremse rett i kloakkrøret til en HD i neste sving…

Det blir absolutt ikke plass til å planlegge og gjennomføre fornuftig sporvalg.

Hvis jeg har regnet feil, altså alvorlig feil, så si fra… det må ikke bli til en lang matte diskusjon om sekunder og meter.

Fellestur – for alle

Arvid Bjerkholt i Arendal hadde tidligere noen gode råd for fellesturer, og hvordan få mest mulig ut av dem. Finner ikke det oppsettet, men drister meg utpå med en ”ny” utgave etter en liten innledning.

En fellestur er egentlig en samling av selvstendige opplevelser.

Beklageligvis blir fellesturene i stadig større grad en arena der erfaringsfattige førere setter parameterne. Det er feil å se på fellesturene som opplæringsarena og tro at «alle er med». Det forundrer meg stadig at dette ikke er oppe i dagen. De som trenger kjøreøvelse må øve mer på egenhånd. Hvis ikke så vil denne gruppen ikke tilføre noe, fordi den alltid holdes igjen av uerfarne. Det blir da ingen progresjon eller utvikling.

Penneføreren ( beklager at teksten ikke er kjønnsnøytralt, men det tok for mye plass).

Jeg prøver å skrive dette med et blikk rettet mot flest mulig. Til tross for å være relativt erfaren som mc-fører ( siden 1968) på mye rart av kjøretøy, måtte jeg ta det vanlige avbruddet i karrieren i et par tiår. Dersom en ser bort fra noen tilfeldige turer i 20 år, var jeg helt borte fra mc fra 1978-2001. Begynte så på nytt i 2001 med en 1996 Dnepr med sidevogn, så en 1977 GoldWing, til min nylig solgte Spaghettiræser ( Aprilia 1000). Høsten 2016 crashet jeg med en elg på en nykjøpt Kawasaki ZX10R (bruktkjøp).  Før jeg var ute av sengen hadde jeg fått erstattet den med en 2009 ZX10R, som måtte bli stående hos selger til jeg fikk hentet den i Julen.  Jeg kan trygt si at hver og en har sin personlighet og stiller krav til føreren.  Spaghettiræseren var hos meg i 11 år og 150.000 km… den passet meg helt flott på alle måter. Men, ved denne ”restarten” var det en helt annen verden enn den jeg avsluttet med. Veier, teknisk nivå, toppfart, akselerasjon. Og la oss ikke glemme bremser. Når jeg kom til Aprilia’n var det å bremse blitt gøy…. Det forandret hele kjøreturen. Nå var det slutt på å planlegge nedbremsing. Det var bare noe man gjorde, helt udramatisk. Men det gikk nesten en hel sesong og nesten 15000 km før jeg torde dra på mer enn for halv maskin. Nå er det rundt 100000 siden, og ikke lenger et problem…. Denne historikken er bakgrunnen for disse betraktninger, som en kan like, eller ikke like.

1
Først må en belyse formålet med turen og teksten. Senior MC og samarbeidende klubber har som mål å stå for trygg kjøring og hyggelig samvær. Det skal være en klubb for alle ( med visse aldersgrenser). Enhver mc med eier skal kunne føle seg vel i fellesskapet. Vi skal være verken sidrompa eller råskinn. Veivalg og kjøremål skal være noe som alle medlemmer og interesserte kan føle seg vel med.

For å få dette til må en akseptere litt barneskolematematikk, og tenke ”Fellesnevner”. Dersom en ser på syklene i klubben så består de av Grusere, Cruisere, Høypotente Rusere, Laid Back Turistmaskiner, Landeveis-støvere, Autobahn Travere osv… Alle har de sine ønsker og naturlige behov. Når man så kobler dette til alle personlighetene som sitter i salene, blir det ganske komplisert å få noe der alle kan si¸ ” Dette var jo helt topp”. Det må vi få til på det sosiale plan. For å ha noe å snakke om, kan turen være en sosial happening der vi bare kjører litt og snakker mye,, eller en kjøretur som blir samtaleemnet.

2
Virkemidlene blir stadig diskutert, og det er viktig at det er høyde til.  At det fortsetter å være tema er bra, det viser at en i utgangspunktet har en bredde i medlemsmassen. Den dagen alle er enige, er vi blitt like.

I diskusjonene brukes det til tider uttrykk som er lite dekkende. En snakker om de med mer og mindre erfaring og rutine. Selv om dette kan være viktige begrep, er det ofte andre faktorer som er mer vesentlige. Å inneha mer erfaring og rutine, betyr ikke nødvendigvis at en liker å kjøre fort. Det kan like godt være at lang erfaring er god grunn for å kjøre senere. Erfaring og rutine vil ofte være viktig når en snakker om distanse. Skal du kjøre langt, er det nødvendig å være ”hjemme i salen”. Kjørerutine er viktig for ikke å slite seg ut med usikkerhet over lang tid. På våre onsdagsturer er det ofte på kjente veier, for de fleste. Men, for de som er mindre kjent kan en rolig tur oppleves som halsbrekkende.

En runde på ”Rally Åmli” i fullt lovlig hastighet, med en low-rider kan være skremmende. Den samme turen kan virke søvndyssende med en ”Høypotent Ruser” eller en topp moderne ”Gruser”. Den samme sjåføren får altså en helt annen opplevelse, helt uten hensyn til erfaring og rutine. Å si at det er noe jeg vet, er vel litt for bastant, men det er noe jeg selv har følt. Etter en Fyresdal-tur med en gammel Goldwing, var jeg helt svett og nesten lammet av skrekk, mens de andre rundt meg klagde på at det gikk så sent. Samme tur med neste sykkel , Apriliaen, ja, da forsto jeg hvor rolig turen faktisk hadde vært. Årstid og årets erfaring er også noe en må ta hensyn til. Det jeg opplever som skremmende i mai, blir som å streke med bena i august.

Her er ”rustløsing” og veigrep nøkkelordene.

3
Det er ofte at noen ønsker seg ”litt grus” underveis. Med en sammensatt gruppe av tilfeldige mc, kan dette være ganske hasardiøst. En grustur alene eller med en kompis er ofte ok. Men, det er mange som føler seg veldig usikre. På tur med et par Grusere, så var jeg med min Spaghettiræser, helt akterutseilt. Der de spoler av gårde i fartsgrensen, må jeg nærmest støtte med beina på rett strekk. Det har noe med sykkel å gjøre, og mye med dekkene å gjøre. Til slutt har det mest med meg å gjøre. Jeg synes det er helt topp på grusvei i 15 km/t, eller parkert. Men fortere enn det vil jeg ikke. Jeg er sikkert ikke alene om å føle det slik. Vi vil så gjerne, men verken kropp, hjul eller sinn vil være med. For fort på grus, med feil sykkel og sjåfør, det gir stivt blikk, stive muskler, stiv kjørestil, men lammelser i andre viktige deler. Men, du verden så moro det er å se på dem som kan det.

For at veivalget skal gi best utbytte for flest mulig, må en ta hensyn til slike ting også.

4
Underveis skal en også ta hensyn til den trafikken vi omgir oss med. Vi skal være hensynsfulle og ikke til hinder for annen trafikk. Hva betyr nå det ???

”Fil-deling” – nå snakker vi ikke om å laste ned musikk fra internett. Å dele et kjørefelt mellom flere kjøretøy er tillatt i Norge ( dersom ikke annet er opplyst), ikke i alle land. Vi har derfor i prinsippet lov til å dele vår fil med en bil mens vi kjører forbi, med eller uten motgående trafikk. Ikke gjør det når det kjøres i gruppe/kolonne. Vi er mange som ikke vil det, uansett hvor fort vi måtte kjøre ellers. Noen ligger i kilometervis mellom kjørefeltene. Bilene blir forbannet, og mange i kolonnen sier takk for seg. Da har en oppnådd 2 uønskede resultater.

Når man har kjørt forbi- HUSK å holde farten så lenge at det blir plass til nestemann bak deg… ellers kan han havne i virkelig crunch.

Å dele kjørefeltet med flere sykler i en rekke, ser en ofte. Det kan være fornuftig. Man kjører ”annen-hvert” høyre og venstre i kjørebanen. Ved oversiktlige veier uten kryss går dette som oftest veldig bra, men likevel farlig.

MEN. Det krever årvåkenhet. Syklene må holde avstand. Både til sidene og til de foran. Nå er kjørefeltet plutselig halvert. Det er som å kjøre nedover gangfeltet. Ikke alle føler seg vel med så lite arbeidsområde. Jeg må innrømme at jeg helst vil ha den plassen selv, Da skal man la være. Selv om en ligger mitt i kolonnen, er det lov å kreve sin plass. Hold midt i kjørebanen, da vil de bak deg oppfatte poenget. I svinger må en huske at syklene legges og opptar opptil 2 meter i bredde med en liten margin. Ikke klink hjelmen i sidemannens kne. Det er ikke bra…. Det kan også være at forankjørende bremser litt. Med noen mc er motorbremsen så kraftig at de bak får ingen varsel om hva som skjer. På min Aprilia måtte jeg lære meg å «blafre» litt med bremselyset, fordi motorbremse ofte var det eneste som trengtes, og da bli fartsreduksjonen brutal for dem bak.

5
”Kolonne-kultur” – etter at en har funnet sin plass i kolonnen, må kolonnen finne sin plass i trafikken. Annen trafikk skal ikke skremmes eller hindres. Ikke kjør forbi i gruppe med full vridning, det kan skremme vannet av folk. Mange moderne biler har begrenset sikt bakover. De ser et par tre mc bak seg. Blinker inn høflig til høyre, og så kommer det et tordenvær av brøl fra 40 åpne rør. Tja… vi kan vel tenke oss samtaleemnet etter det. Pass på trafikken bak. De skal gis anledning til å komme forbi oss også. Selv om gruppen kjører det de føler er maks, så har de bak en annen oppfatning. En mc kolonne er som en rød klut for noen. Bryt opp i mindre grupper, og slipp bilene frem i etapper. Vi har den generelle regelen om 3 sekunder mellom kjøretøyene i samme fil. Å kjøre forbi en gruppe med 5 mc er som å passere en hel semitrailer. Litt bedre sikt, men dog…. En kolonne på 10 blir verre enn 3 vogntog hvis det ikke er gjort en omgruppering der en tar hensyn til det.

Dersom en kjører for tett, og noe skjer…. Ikke har vi plass til høyre, venstre foran eller bak. Det er kun flaks som forhindrer den store ulykken.  Kjører vi i kolonne i vanlige landeveis fart, sving etter sving, så vet vi at det til slutte vil bli til ei mølje….

6
”Kø-kulturen” – noen betegner kolonnekjøringen som å kjøre i kø. Sikkert ikke så dum betegnelse. Første gang jeg tok førerkort (50 år siden) var det normalt å ta noen teoritimer. Her messet mannen om hvor viktig det var å passe på idioten bak. Den foran kan du holde avstand til, men han bak har du ingen kontroll over. Nå skal jeg droppe idiotutrykket, for det gjelder en annen sak. Men, tanken er delvis den samme. Kolonnen skal komme frem samtidig. Ingen skal bli hengende igjen. For å få det til, må vi passe farten til den som er BAK oss. Alt for ofte blir en opphengt i å følge ham foran. Da vil farten øke hele tiden, hvis ikke lederen er virkelig rutinert i oppgaven. Regelen er som i spionverdenen, ikke gå fra kompisen. Ikke kjør fra sykkelen bak. Hvis alle passer dette, vil ingen bli forlatt. Tempoet vil som oftest jevne seg ut etter et par kilometer og alle vil få det så bra.

7
Hva skal man gjøre ved turens begynnelse, hvis man har noe ansvar for gjennomføringen ?

Noen har masse sosiale ferdigheter og tar en hilserunde, hvilket de fleste synes er svært hyggelig. Da jeg er svak på dette punktet, passer jeg dårlig som turleder. På denne runden kan det være viktig å gjøre seg opp en mening om gruppen som kolonne. Er det en del low-riders, store tunge cruisere ? Er det tegn til noen som kan ha behov for å kjøre sammen med en med større erfaring eller er mer kjent på ruten? Passer dagens valgte tur til denne gjengen ? Som oftest går dette helt bra, men det kan godt være at dagsturen er såpass lang at en må tenke seg litt om med planleggingen. Tenker da med gru på å være leder for en gruppe med bl.a. 2 GoldWing 1800, et par Ninja, en GS1200, osv. Å ta en slik gruppe over Reddal mot Birkeland på distriktets dårligste grusvei ville være katastrofe. Det er flere måter å komme til Rom på, Birkeland også, og det hadde jeg snakket med deltakerne om. Vær og andre forhold kan også avstedkomme en endring i rutevalg før avreise.

8
Orienter om kjøreruten. Hvis noen er usikker, kan de henge seg på en ”fadder”. Da er en sikker på at alle kommer frem. Usikkerheten kan skyldes ny mc, ukjent rute, uvant med kolonnekjøring, eller annet som jeg ikke kommer på her og nå. Når jeg nærmer meg slutten på dekkene, vil jeg helst ikke følge gruppen. På lengre turer er det viktig å bli enige om pauser og stoppesteder. Ikke alle har selskapsblære.

Når en har bestemt seg, gi beskjed til dem som blir med. Her er det igjen snakk om å vurdere sitt publikum. ”Vi tar om Senumstad” på vei til Oggevatn. For mange er det like greit å snakke fransk.

Det høres jo greit ut, men skal de om Froland tro? Eller om Grimstad og Skiftenes. Kanskje om Lillesand og Birkeland… Hvor er egentlig Oggevatn ? Hvor er Senumstad ? Hvor langt er det ?

Hver tur har sin sjarm ,og mange er det som ikke kan de enkelte rutene frem til målet. Hver rute setter krav til sjåfør og redskap. Med blandet forsamling og gjerne litt nye, ta om Lillesand. Med noe mer erfarne og mer samstemte mc – om Froland og Senumstad. Mer trenet gruppe – da er det om Vegusdal. Av egen erfaring vet jeg at de første turene til Ogge, over Vegusdal kan virkelig kreve sin man. Hver eneste sving er krappere enn en trodde, og alle slettene smalere. Det er sand i vegkanten, og bark fra tømmerslep i vegbanen. Og de som er kjente kjører som om det er en privat racerbane. Det er ikke sikkert det går så fort, men når man er ukjent, vil enhver fornuftig man få den følelsen.

For mange, og jeg var blant dem, var de første turene til Oggevatn knallharde. Jeg ble forbikjørt av alle gruppene. Startet gjerne en time før, for å få tid nok til å komme frem. På vei tilbake var jeg for feig til å henge på noen andre. Slik var det faktisk til langt ut på den andre sesongen. Etter å ha påført Gullvingen rundt 50000 km, hadde jeg mot til å henge meg på. Så vidt. Mange mil i ensomhet hadde gitt relativt god erfaring, men fremdeles syntes jeg det var hasardiøst. Jeg var blitt ganske god på langtur, men denne kolonnekjøringen var nifs. Jeg har fortsatt litt skrekken for det. Det er sikkert flere som har kjørt bak meg som helst ville vært foran. Men, jeg skal heller ikke utgi meg for å være den beste føreren i distriktet.

9
Ankomst. Vel fremme er det tid for prat og hygge. Det er her vi kan strekke strikket langt, og tøye sannheten til det ugjenkjennelige. Det viktigste er ikke om det er sant, men om det er godt ”jugd”. Mang en mc venn har en truffet, og hva de driver med har jeg ikke peiling på. Det er liksom ikke viktig her i denne settingen. Hver eneste sving og nedbremsing har gitt oss selvstendige opplevelser og inntrykk. Å være alene, i fellesskap er helt flott. Det er jo den friheten mc dreier seg om. Her kan vi le av oss selv, og overdrive egne tabber eller seier for den saks skyld. Alle tar det som det er, personlige opplevelser som en ønsker å dele.

Hvis nå alle er kommet frem, så er jo turen kun halvgjort.

10
Hjemturen. Prøv å få samlet de som ble med fra starten, eller få forsikring om at de tar seg hjem selv. Få satt et mål før en kjører. Noen skal på Nottos, noen på kanalplassen osv. Faktisk er det ikke alle som er glad i å rulle inn i disse gruppene alene. Hvis det er snakk om flere grupper, la dem få vite om hverandre.
Ved veis ende, er vi endelig i mål, hvis alle har kommet frem…..

Velkommen på neste tur.

”Turvettregler”
1 Bli enige om målet og kjøreruten. Pass på at turen passer til deltakerne.
2 Avpass avstand mellom syklene og fart til gruppens antall og muligheter, med hensyn til mc, erfaring og kjennskap til ruten.
3 Det er ikke nødvendigvis riktig å holde jevn fart. Ikke alle førere og sykler egner seg til samme fart i svinger som på sletten. Ikke alle har like gode bremser.
4 Hold avstand. Pass farten. Vis kolonnekultur med hensyn til andre trafikanter langs veien.
5 Pass på sykkelen bak deg. Hvis alle gjør det vil ingen bli frakjørt. Det blir som et kjede med mange ledd. Det kan rykke og rasle, men det bryter ikke.
6 De med mc som har mye motorbremseffekt, husk å varsle med bremselyset så de bak forstår hva som skjer.
7 Ikke gå ut av kolonnen uten at beskjed blir gitt til nestemann. Det kan være nødvendig å snu uten at hele gruppen skal stoppe opp og lure på hvor du ble av. ( har gjort den tabben selv, og det var ikke greit for de andre).
8 Ha en plan for ”Kompis-kjøring” for de som kan ha nytte av det, selv om de ikke har direkte behov.
9 Tenk på bensin og pauser. Start med full tank og tom blære.
10 Fellesturen er en samling der selvstendige opplevelser blir felles. Husk at andre også skal få sine egne opplevelser.